Det er en trist dag for Lierbygda. Gardsgutta gikk bort etter lang tids sykdom høsten 2013.
Mitt første møte med Gardsgutt var et hjertelig møte, hvor jeg ble tatt godt i mot som ny innbygger i denne fantastiske kommunen. Her var et flott fellesskap med fellestreninger i mange former og til alle årstider. Stort oppmøte, flott engasjement og sosiale turer som tok meg rundt i Lierbygda og gjorde meg kjent med folket og turterrenget.
Jeg hadde jo tidlig hørt om Lierguttas- og gardbrukernes treningsiver og Rockeyholdning til livet. Dette satte jeg stor pris på å få være en del av.
Overraskelsen var derfor stor i høst da jeg innså at Gardsgutta led av alvorlig sykdom. Handleturer med koner, sofakos og såpeserier på TV er det vanskelig å konkurrere med. Jeg hadde tro på at immunforsvaret til bønna fra Lier var laget av ekte vare, men der tok jeg dessverre skammelig feil. Så når jeg forrige mandag var alene som gardsgutt på rulleskitrening, kun omgitt av et par mafiosor, skjønte jeg at det gikk mot slutten. Jeg prøvde et siste desperat forøk i går, men var da mutters alene. Til og med mafiasjefen hadde kasta inn håndkleet.
Da må en Brummundøl som trodde han hadde funnet et fruktbart treningsmiljø, som skulle vare livet ut, se seg om etter andre å trimme med.
Nå må jeg nok stille i skirenn til vinteren for NOTEAM eller krype slukøret tilbake til Brumunddal IL.
Så hvis ikke noen kjenner Lilly Bendris fra Åndenes makt, og klarer å gå Gardsgutta tilbake fra den åndelige verden, må jeg nok bare si
TAKK FOR ALT.
TAKK FOR ALT.
Det var hyggelig så lenge det varte.
---
Hilsen den Etterlatte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar